Søkeresultat for: “
spd s til salgs
”
Andre har kjøpt det du leter etter
Sammenligne med tidligere solgte varer
Sammenligne med tidligere solgte varer
 |
*** LILLEELVEDAL Stasjon med 4 RINGS NR.496!? Se 3... 50 ,- Solgt 13 år sedan På salg i 316 dager |
|||
|
html VELKOMMEN til KORTMANNAUKSJON ! Kortmann legger alltid opp til å detalj og kvalitetbeskrive kortene meget nøye. MIN GARANTI = se min karakterbok ! Lykke til med dine bud ! Med vennlig samlerhilsen KORTMANN html Ingen utgiver. Kort ser ut til å ha vært delt i to og limt sammen igjen. Album?-papirrester bak.By nå STRAKS og du er med fra STARTEN! !Rørosbanen bygd med handmakt og tælav Helga Reidun Bergebakken Nesset Frå Christiania til Eidsvoll gjekk den første jernbanestrekningen i Norge, bygd i 1854 og kalt "Hovedbanen". England var først ute med med rullende materiell allereide i 1825. Planene for jernbaneutbygging i Norge var mange, som grunna på krav frå byer og distrikt. I 1862 vart banestrekningen Hamar - Grundset (Elverum), som var Norges første statsbane, opna. Denne strekningen vart i 1871 forlenga til Rena, under namnet "Aamot-banen". Jernbana frå Trondheim til Støren sto ferdig i 1864. Deretter gjekk utbygginga gjennom Østerdalen etappevis, Rena - Koppang i 1875, Støren - Singsås 1876, Singsås - Røros januar 1877 og til slutt Koppang - Røros 14. august 1877, og opna 13. oktober samme året. I og med båt/hesteskyss på Mjøsa, mellom Eidsvoll og Hamar, hadde landet fått sitt aller første innanlandssamband mellom Oslo og Trondheim. Jernbanestrekningen Eidsvoll og Hamar vart derimot ferdig i 1880. Bygging av jernbane gjennom Østerdalen krevde eit visst grunnarbeid både på den juridiske, økonomiske og ingeniørmessige sida. Sjøl om alle planer lå klare på papiret, skulle desse stemme med terrenget og fungere i praksis. I mange tilfeller ville ei kommande jernbane føre til ulemper for folk med liv og virke langs lina, t. d. dele eigedomar i to, og hindre naturleg ferdsel. Utbyggaren vart av den grunn erstatningspliktig for påførte ulemper. Eit særtrekk har i alle år vore dei mange planovergangane. Desse er ikkje tilfeldig plassert, men spring ut frå gamle eigedomsrettar og driftsformer, og fungerer som lovleg krysningspunkt for gamle vegar og buferdsgjeler. Det høyrast merkeleg ut at garden Paurenget i Alvdal skulle eige planovergang på austsida av Glåma. Men garden hadde skogteiger i lia ovafor jernbanelina og måtte av den grunn ha overgang. Jernbanen førte til vanskar for tømmerdrifta. Ved Øykletten, Bellingmo fekk dei problem med å få tømmeret over jernbanelina da dette skulle ut på isen til fløting. Det var for høgt å bygge overgang, derfor vart løysinga ei smal renne gjennom jernbanefyllinga til å sende tømmeret i.Rørosbanen , var det første innlandssambandet mellom Christiania/Oslo og Trondheim. Bygd ferdig i 1876 og åpna i 1877.Progresjon i utbygginga:Christiania - Eidsvoll, Eidsvoll - Hamar gikk nå med båt på MjøsaHamar - GrundsetTrondheim - StørenHamar - Åmot (Rena)Åmot - KoppangStøren - SingsåsRørosbanen ferdigbygdRørosbanen offisielt åpnet den 13. oktober av Kong Oscar 2.Eidsvoll - HamarDen 11. juni 1874 var det ekspropriasjonstakst, og i denne taksten står følgande: " Takst No 22. Eier tilstede. Fra Pæl 7811 til 7836 Taxt pr Maal 4 1/2 Spd. Eier tilstodes følgende Overgange: Omtrent ved Pæl 7827 Tømmerrende og mellem 7835 og 7836 Tømmervei på varsko. I Ulemepeserstatning tilstedes eiren 30 Sd. Jernbanen tager de gjenstaaende Trær ". 700 mann var med på byggingen av banestrekningen Koppang - Røros i åra. Arbeidsstokken var delt i to arbeidslag, det eine la skinnegang frå sør, og det andre frå nord. Dei to arbeidlaga møttes og kunne skøyte i hop skinnegangen ved småbruket Myrtrøa på Brandvålen i Alvdal. Det blir fortalt at kona her, Maren (f. Grøttingplass, 1834) serverte smørbrød og øl til arbeidarar og funksjonærar. Etter denne historiske hendinga fekk bruket namnet "Skjøten". Jernbanestrekningen sto ferdig 14. august 1877. Den offisielle opninga av Rørosbanen skjedde på Røros 13. oktober samme året der den svensk/norske kong Oscar II held opningtala. Ein festpynta vognhall på Røros jernbanestasjon var arena for arrangementet. Med på opningsferda var jernbanedirektør von Hanno. Han dokumenterte begivenheitene på Rørosbanen ved å lage teikningar av ulike episodar. I samlinga hans kan ein sjå og fornemme all den festivitas denne opninga representerte.Et NOHAB diesellokomotiv med passasjervogner, klar for avgang, retning sørover fra Tynset stasjonEt kistog lastes på Alvdal stasjon ca.Stasjoner og stoppestader: I utbyggingsperioden vart det og gjort eit nøye planleggingsarbeid når det gjaldt bygging av den store husmassen. Gjennom Østerdalen vart det anlagt stasjoner og stoppestader som var utforma av arkitekt Henrik Bull og Peder A. Blix, begge utdanna i Tyskland, og inspirert av sveitsiske høglandshus. I skriv frå "Støren - Aamot Jernbaneanlæg, Distrikschæfen Søndenfjelds", i 1876 kan ein lese om dei planlagte stasjoner og stoppestader frå dette distriktet, (Her nevnes av plasshensyn, kun noen stasjoner): Stoppested ved Atneosen Pæl 5166 foreslaaer efter den ovenfor udrennende Elv Atna benevnt "Atna" . Stoppestedet ved Urdstrømmen Gaard Pæl 7246 foreslaaes kalt " Barkalden" efter den nærliggende Gaard og Foss af dette Navn, da Urdstrømmen er et saa langt Navn. Stationen i Lilleelvdalen Pæl 8501 kalles nu "Steien" efter gaarden af samme Navn og foreslaaer Benævnelsen likeholdt. Stoppested ved Strømshoved Pæl No 3937 kaldes nu "Strømshoved" men da dette er et langt Navn foreslaaes "Auma" efter den strax nedenfor sidemundende Auma Elv. Bebyggelse som Ophus kun et Udhusbygg, ... bliver efter Blix`s nevnte, meget simple. Station "Tønset" Pæl No 9966. Stationbygning som Steien Tegning No 69. Godshus efter egen Tegning for Tønset. Locomotivheis efter Modificotion Koppang Vandstation efter No 51. Privet efter tegning No 64. Stoppested Telnæsset Pæl NoBebyggelse aldeles som "Strømshoved" Pæl 9397. Station "Tolgen" Pæl No 11297. Station i Ous bliver lagt paa "Sundmoen" Pæl Noog strax i Nord for "Vangaaen", en liden Elv der kommer fra Hummelfjeld og falder i Glommen. Stationen foreslaaes benevnt "Os" eller "Vangen" . den er Station for Os eller Ous Annex og agtes bebygget med Stationhus og tette.Pakkbod som ved Ophus, Vandstation og Privet efter Tegning No 137 hvorom nærmere Forslag inkommer med Næste Post. Seljordet 4de NovemberÆrbødigst Myseng sitat sluttNordgående tog 61, på "Tønset" stasjon ca.Rørosbanen dei siste 50 åra: Eit framskritt på Rørosbanen var da heile strekningen vart ferdig utbygd til breispora bane. Dette skjedde i 1941. Det var strekningen Koppang - Røros som sto att til slutt. Dampdrevene tog gjekk gjennom Østerdalen får 1877 til midten av 1960-åra. Diesellokomotiva vart først teke i bruk til persontoga og seinare til godstoga. Omkring 1970 hadde dieseldrifta teke over all trafikken på Rørosbanen. Etter krigen kom "den gode gamle" motorvogna. Dette dieseldrevene transportmiddelet vart betrakta som lokalt fremkomstmiddel frå smågrendene til dei større bygdesentra. Det vart bygd holdeplasser slik at folk kunne stå av og på mellom stasjonene. Ved å rekke ut handa fekk ein motorvogna til å stoppe for å bli med. Holdeplassene oppover Østerdalen var mange, gjerne anlagt med 4 til 6 kilometers mellomrom. Dei vart alle nedlag i løpet av 1980-åra.I 1977 kunne Rørosbanen feire sitt 100-års jubileum. Kvar kommune markerte dette på sin måte. Tross nedleggingstrusler på 70-tallet, har ein kunne køyre vidare med Rørosbanen, framleis med diesel, og den "gamle" NOHAB'en som trekkraft.I dag, er de gamle NOHAB sjaltet ut og erstattet med moderne tog med "strømlinjeform". Disse hadde en periode navnet "Agenda" og skal være "bærebjelken" på Rørosbanen i mange år framover. Se flere gjenstander fra denne selgerenhtml Vennligst se etter andre kvalitetskort fra KORTMANN ! Se etter: *** foran og bak *** TITTELLINJEN ! html |
||||
|
NK 110 IIb - FLOTT =STØREN= (Midtre Gauldal/Trønd) 10 ,- Solgt 13 år sedan På salg i 285 dager |
|||
| Pen kvalitet, se bildet. Se også innom mine andre auksjoner, hver søndag fra kl 12 og hver torsdag fra kl 22 finnes en mengde spennende frimerkeobjekter til lave startpriser. Kanskje noe for din samling også? OM POSTSTEMPLET:SKAARVOLD I STØREN Poståpneri - Midtre Gauldal (Sør-Trøndelag) Opprettet :Nedlagt : SKAARVOLD I STØREN, i samme prestegjeld, Ørke- og Guldal fogderier, under Trondhjem postkontor, er nevnt opprettet i 1816. Dette må trolig bero på en feil, eller at poststedet var en privat ordning. SKAARVOLD I STØREN poståpneri ble opprettet ved Kgl.res. av 23.5.1820 og kom i virksomhet fra 31.8. samme år, da den nye Østerdalsruta startet. Samtidig ble det opprettet et annet poståpneri med navnet MØKLENGEN I STØREN. Hvem av dise poståpneriene som er Støren, er ubekreftet. Mye tyder på at disse to poståpneriene i tiden fra 1820 til 1833 er slått sammen til ett sted med navnet STØREN. Møklengen kan også mulig ha vært det tidligere HAAVIEN I HORRIG poståpneri, som ble lagt ned i 1820 og flyttet lenger sørover mot Støren. STØREN: Det tyder også på at det allerede i året 1733 var postutveksling i distriktet da det blant annet finnes Aalen, Ingebrigt Larsen (datert 12.5.1733). Det fortelles videre at en unggutt, Per Eggen, i år 1800 befordret posten fra Aalen til Støren (som da lå på Soknes), cirka to kilometer sønnenfor der stedet ligger i dag (1945). STØREN nevnes imidlertid ikke i "Forklaringen til Pontoppidans kart 1785", men først i en foreliggende portotabell fra 1833. I 1835 var der forlengst ordnet med kjørende post, og Andfind Andersen Skaarvold ble fra 2.9.1835 beskikket for 5 år til postkarl ved poststedet SKAARVOLD i Støren og er etter dette fritatt for videre militærtjeneste. Videre heter det at STØREN poståpneri i 1835 lå på Skaarvold, ca 2,5 km. fra der jernbanestasjonen ligger. I ca 1850 ble poståpneriet flyttet dit det nå (1945) ligger. I 1864 ble Trondhjem -- Støren-jernbanen åpnet. Dette var den første jernbane nord for Dovre. Fra da av ble det plassert karjoler på Støren, og det fulgte postledsaker med toget fra Trondhjem, som skulle følge hesteskyssen både over Dovre - og Rørosveiene. Som postledsakere nevnes Petter Lie/Knudsen/Hoel/Sandal og Peder Ellefsen Wodøien. I den første tiden var postutvekslingen 3 ganger ukentlig. I 1877 åpnet Rørosbanen, og i 1913 ble det mellom Støren og Oppdal opprettet postutveksling med bil, inntil Dovrebanens åpning i 1921. Ved etablering av nye poststedsgrupper ble STØREN poståpneri fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1974 status av postkontor B, Sirk. 51, 28.12.1973. Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postkontoret STØREN nytt postnr 7290. Samtidig fikk postboksadressatene under postkontoret 7290 STØREN tildelt postnr 7291. Ifølge "Norske Filatelistika" nyttet poståpneriet først kassasjonsstempel av 3-rings type nr 294 (ca 1855/56), og fikk datostempel tilsendt den 20.1.1859 av 1-rings type med stenskrift bokstaver. (7090 / 7290) Poståpnere/postmestere: Den/de som først ordnet med posten, finnes få noteringer om. En mulig poståpner er Bull, som har attestert en timeseddel fra 1835. Kappelan Bødker notert i 1852. Farver F. Lund notert 1.7.1859. Handelsm. S. Brenjord 1.7.1865. Handelsm. Mathias Flagestad midlertidig fra 22.5.1878, kst. først fra 1883, fast 11.3.1884. (På skyss-stasjonen Engen nær Støren jernbanestasjon, senere hotelleier.) Overtatt av Norges Statsbaner i 1931. Arnold Flagestad midleertidig fra 1.3.1941, fast 1.10.1941 (f. 1894). Hilmar Jensen vikar fra ca 1945, fast 1.4.1946 (f. 1896). Var syk fra 5.2.1959, sluttet den 1.2.1960, med vikarer. Poståpnerass. Kåre Berge 1.3.1961 (f. 1924). Førstepostfullm. Grete Marie Skjærvold 1.6.1990 (f. 1951). Postmester Grete Marie Skjærvold Nygård 1.6.1998 (f, 1951). Postmester (i vikariat) Kjell Rosmo 1.5.2001 v/Støren salgsteam. De først kjente årlige poståpnerlønninger var:Spd.KrFra 1.7.1917 ble det gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen. Se flere gjenstander fra denne selgeren | ||||
