Søkeresultat for: “
johs andenæs til salgs
”
Andre har kjøpt det du leter etter
Sammenligne med tidligere solgte varer
Sammenligne med tidligere solgte varer
Johs Andenæs - Straff, almenprevensjon og kriminalpolitikk 120 ,- Solgt 13 år sedan På salg i 156 dager |
||||
Johs Andenæs - Straff, almenprevensjon og kriminalpolitikk Universitetesforlaget (Blå Bibliotek) Oslo 1990. 198 s. 8vo. Heftet. Artikkelsamling. Pen ulest bok. Se flere gjenstander fra denne selgeren | ||||
Prof.Johs. Andenæs: ET L IV BLANT PARAGRAFER (selvbi... Solgt 13 år sedan På salg i 470 dager |
||||
JURIDISKE STRIDSSPØRSMÅL SLIK JEG SÅ DEM Gyldendal, 1987, 272 s, illustrert med fotografier Fin og hel innb. bok, permen er litt solbleketJohs Andenæs med rett til å tale Til minne om Johs Andenæs som gikk bort torsdag 3. juli, bringer Injuria et intervju trykket i vår utgave nr. 2/2001. Skrevet av: Elin Hegseth, Arild Almklov Publisert: 09.07.:30 Andenæs bokstavelig talt akte inn i jussens verden julen 1930. Som student satt han for det meste på Universitetsbiblioteket og stirret ut i luften etter svar. Sytti år senere er han "nestoren" i norsk strafferett. I en alder av 88 år har Andenæs fremdeles kontor på juridisk fakultet i Oslo. Her tar han imot oss med et fast håndtrykk mens han forteller at han nesten hadde glemt avtalen vår. Heldigvis hadde han notert den på trikkekortet. Nestoren smiler og setter seg ned. Rettskilde eller ikke - han virker usedvanlig sympatisk. Åtte brødre Prestesønnen Andenæs ble født i Innvik i Nordfjord i 1912. Han var nummer fire av åtte brødre. Det verserte mange historier om Andenæsbrødrenes fantestreker i menigheten. Men lille Johannes var unntaket: "Jeg hadde ikke oppfinnsomhet og vågemot til å finne på noe særlig prell på egen hånd", skriver han i selvbiografien "Et liv blant paragrafer". I 1925 flyttet familien til Bekkestua i Bærum. Det var selvsagt at de fleste av brødrene skulle begynne å studere etter artium. Aketur inn i jusstudiet - Hvorfor valgte du å studere juss? - Det var helt tilfeldig. Jeg begynte på filologi, men fant ut at det ikke var noe for meg. Julen 1930 var han på aketur med sin eldre bror Thorleif som hadde studert juss i to år. Broren hadde fått det for seg at han ville egne seg for jussen og begynte å snakke om dette. I løpet av juleferien var beslutningen om å skifte studium tatt; tredje januar var han jusstudent. Stirret ut i luften - Jeg hører det er en del som synes det er kjedsommelig å studere juss, men det tror jeg er fordi de ikke studerer på riktig måte, at de ikke lever seg inn i stoffet, men bare sitter på rompa og leser. Da jeg studerte, var det noen som hadde kommet til min mor og sagt at "det er rart: Andenæs han sitter for det meste og ser ut i luften når han sitter på lesesalen", og det var vel riktig også, det. Jeg satt og resymerte og tenkte over det som jeg hadde lest. Flittig student - Jeg var en flittig student - jeg var ikke en sånn som stolte på geni og inspirasjon. Gode studievaner kan ikke overvurderes. I sin innføringsbok for nye studenter "Innføring i juss" skriver Andenæs at: "Gode vaner er her som på andre livsområder den beste beskyttelse mot en svak karakter". Dommerfullmektig Etter å ha avlagt juridikum ble han dommerfullmektig - først i Moss og så i Harstad. Jeg ville se litt mer enn Oslo og omegn. Derfor reiste jeg til Harstad. Det var en festlig tid. Det var så godt skiføre på den tiden. Det var faktisk skiføre helt til sankthans. De 15 månedene som dommerfullmektig karakteriserer han som en effektiv læretid. Men det er ikke vanskelig å se betenkeligheter med dommerfullmektigordningen: "Det finnes ikke noe annet tilfelle hvord det er et så stort misforhold mellom oppgavene og forutsetningene." Studier i utlandet Etter tiden som dommerfullmektig fristet det med vitenskapelig arbeid. Andenæs fikk Løvenskioldstipendium for to år. Det meste av studietiden ble tilbrakt i Tyskland, men han var også i England og Frankrike, til slutt i Sverige. Studieoppholdet i Sverige var egentlig ikke planlagt, men da andre verdenskrig brøt ut, måtte han forlate Frankrike og dra til vårt nøytrale naboland. Universitetsstipendiat Etter utenlandsoppholdet ble han universitetsstipendiat. Men det intellektuelle miljøet var en fare for okkupasjonsmakten. Andenæs ble fengslet sammen med flere juridiske professorer høsten 1943. "Jeg var på en måte litt stolt over at jeg var den enest universitetsstipendiaten blant professorene", forteller han og smiler. Han slapp ut sent på kvelden etter at alle hadde lagt seg i 1944. Dette kom helt overraskende, og han vet fremdeles ikke grunnen til at han slapp ut før de andre. Statsforfatning på dopapir Disposisjonen til førsteutgaven av "Statsforfatningen i Norge" ble skrevet på toalettpapir mens han satt fengslet på Bredtvedt. - Jeg satt de første ukene på enecelle og hadde god tid etter å ha vasket cella og gjennoført mitt gymnastikkprogram som jeg var nøye med. Jeg hadde en rull med toalettpapir som min kone hadde brakt inn og fant ut at jeg kunne skrive en utførlig disposisjon til en kort lærebok i statsforfatningsrett, forteller han. Den endelige utgaven av boka ble skrevet vårsemesteret 1945 og gikk i trykken sommeren 1945. Opprinnelig var den ikke beregnet på å være lærebok for juridiske studenter, men "da den ble gjort til pensumbok, fant jeg ut at jeg måtte skjøte på med litt juridiske resonnementer". 32 år og professor På slutten av krigen ble det et ledig professorat ved universitetet. Arbeidet om straffbar unnlatelse, som han senere brukte som doktoravhandling, ble skrevet med tanke på dette professoratet. Emnet "straffbar unnlatelse" var i seg selv upolitisk, men Andenæs hadde skrevet om rettsutviklingen i Tyskland og Det tredje riket på en måte som ikke var "i takt med den nye tids strømninger". Boka ble ikke forbudt, men den ble forbudt anmeldt. Den ble gitt utførlige anmeldelser i Danmark og Sverige, men er aldri anmeldt i Norge. Andenæs fikk professoratet, men det var ikke politisk passende å foreta utnevnelsen mens krigen pågikk. Utnevnelsen fant sted sommeren 1945. Da var Andenæs 32 år. Det vanskelige oppgjøret Da krigen var over og det vanskelige oppgjøret sto for tur, var det særlig to ting den nyutnevnte professoren tenkte på. Det første var at man burde holde seg til de samme rettsstatsidealene som man hadde kjempet for under okkupasjonstiden. Det andre var frykten for at man skulle gå for hardt frem overfor den store mengden av vanlige NS-medlemmer "som etter min oppfatning var for villfarende å regne". Silkefrontens leder - Jeg kastet meg friskt inn i debatten og fremholdt at man måtte gå frem med en viss varsomhet. Det var ikke så populært. Det var de strenge som dominerte massemedia på den tiden. Jeg hørte til dem som fikk etiketten "Silkefronten". Det var et uttrykk som ble brukt om dem man syntes hadde et altfor mildt syn på det som skjedde under krigen. Leif Juster sang en vise på Chat Noir om "Herr Silke" minnes han og humrer. Den var veldig morsom, selv om jeg nok følte at den var myntet på meg og likesinnede. Tilbakevirkning og straff Andenæs engasjerte seg også sterkt i spørsmålet om provisoriske anordninger som ga hjemmel for å idømme dødsstraff for handlinger som tidligere ikke var underlagt dødsstraff kunne gis med tilbakevirkende kraft. Han skrev til Stortingets justiskomité sammen med Castberg og advarte mot en slik tilbakevirkning. Da den såkalte Klingesaken kom opp for Høyesterett, var Andenæs konstituert dommer, men ble kjent inhabil. "Jeg ergret meg nok den gangen over at jeg ikke fikk være med på rådslagningen og dommen i saken, men i ettertid synes jeg nok i grunnen det var riktig. Jeg var for sterkt engasjert følelsesmessig til at jeg kunne være habil." Litterær tyngde Det er umulig å gi en kort oversikt over en sekstiårig juridisk karriere. Lærebøkene i strafferett, straffeprosess og statsrett kommer i stadig nye opplag. Selv fremhever Andenæs "Det vanskelige oppgjøret" som en viktig bok. I dette verket forsøker han å gi en balansert beskrivelse av etterkrigsoppgjøret. Velbrukt komitémedlem Han har deltatt i så mange lovkomitéer at han har mistet tellingen. To komitéoppdrag skiller seg likevel ut: Han var formann i straffeprosesslovkomitéen som avga innstilling til ny straffelov i 1969. Og fra 1947 til 1987 var han medlem av straffelovrådet, et permanent forberedende organ for Justisdepartementet som utreder lovsaker det får forelagt av departementet. Ny straffelov for Etiopia? Som strafferettsekspert får man også mer overraskende tilbud: I 1952 ble han spurt om å skrive ny straffelov og straffeprosesslov for Etiopia. I 1963 ble han spurt om å være justisminister i Lyngregjeringen, men takket nei til det som uansett ville blitt en kortvarig ministerperiode. Den konservative fiende Høsten 1969 stilte Andenæs til valg som rektor ved universitetet. Det var midt under studentopprøret, og han ble presentert som konservatismens representant. Det stemte dårlig med bildet han hadde av seg selv som "en nokså fordomsfri sosialliberaler". I selvbiografien hevder han at man "i forhold til motebølger som skyllet over det akademiske miljø på denne tid, måtte være konservativ hvis man hadde vett og gangsyn i behold". Nestoren I dag er en "Andenæs syn på saken" en obligatorisk ingrediens i alle avisartikler som tar opp prinsipielle strafferettslige spørsmål. Nestorens ord er så godt som lov. De veier i alle fall tyngre enn det en hvilken som helst ungdom på under åtti måtte mene. Men hva synes han selv om å bli tiltalt som "nestor" ustanselig? Jeg har vært nestor så lenge Han ler en smittende latter. "Jeg sa nettopp til min kone i går at jeg er så lei av at dette med nestoren dukker opp i enhver sammenheng. Det har en positiv klang (i følge fremmedordboka kommer "nestor" fra gresk og betyr "den eldste og mest innflytelsesrike innen en bestemt gruppe"), men det blir utslitt det også. Jeg har vært nestor så lenge. Men det er ikke så lett å kalle noen annen for nestor så lenge jeg lever. På søken etter saftig kritikk Som jusstudenter er vi nysgjerrige på hva nestoren mener om de "hotteste" juridiske stridstemaene: Høyesterett er fra flere hold blitt kritisert for å tillegge EMK og særlig avgjørelser fra EMD for liten vekt. Slutter du deg til kritikken? - I og med at man har inngått en folkerettslig forpliktelse, så må man jo følge konvensjonen. Så kan man si at å følge konvensjonen er jo én ting; å følge menneskerettighetsdomstolens avgjørelser er noe annet - i prinsippet står man her fritt. Men hvis Høyesterett her treffer avgjørelser som står i strid med menneskerettighetsdomstolens avgjørelser, vil man i neste omgang risikere å få en dom mot seg. Jeg har ikke noen innvendinger mot Høyesteretts bruk av menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Men jeg synes det ville være direkte galt hvis Høyesterett gikk direkte mot en avgjørelse av menneskerettighetsdomstolen. Noe annet er at det kan være tolkningsspørsmål - hvor langt rekker egentlig denne dommen av menneskrerettighetsdomstolen? Og her har jo Høyesterett en viss frihet. Grunnlovens grenser Vi fisker videre i farvannet rundt Grunnlovens §§ 97 og 105. Men nestoren er rund i kantene. "Det er klart at man ikke på alle områder kan ha et absolutt forbud mot tilbakevirkning." Har Høyesterett gått for langt i forhold til Grl § 97 i det to plenumsdommene om trygderettigheter? Vi skulle så gjerne hatt litt saftig kritikk. Men vi får det ikke. Egen mappe på Fleischer - Hvilket forhold har du egentlig til Fleischer? Andenæs trekker frem et innlegg Fleischer harskrevet i Lov og Rett nr.. Det innledes med at "nå er et par av ytringsfrihetens, rettssikkerhetens og miljøvernets verste fiender igjen ute". Dette refererer seg til Johs Andenæs og Anders Bratholm. - Det er stygt å si om en kollega, men jeg regner ham som ganske håpløs. Jeg har i de senere år helt unnlatt å svare på det han skriver. - Har du noen gang vært i KGBs tjeneste? - Sånt har jeg sluttet å ta alvorlig. Det går ikke inn på meg. Jeg legger det ad acta. Her har jeg skrevet utenpå "angår Fleischer". Jeg har en egen mappe hvor jeg legger inn sånne ting... Stephen King - Du har skrevet en selvbiografi som heter "Et liv blant paragrafer". Hva gjør du når du ikke beskjeftiger deg med paragrafer? - Jeg er vel som folk flest - leser aviser, en roman av og til, ser på TV. På skrivebordet ligger en roman av Stephen King. - Den kjøpte jeg faktisk i dag. Jeg har ikke lest mye av Stephen King, men jeg var i bokhandelen i dag og så den sto utstilt. Jeg så etterpå at det var nokså liten skrift, men jeg har nå godt lesesyn fremdeles. Vi kunne sikkert fortsatt intervjuet i flere timer, men da hadde vi nok fått fru Andenæs på nakken. Så vi takket for oss og lot Andenæs ta trikken hjem i tide til middag. Se flere gjenstander fra denne selgeren. |